Når Stillehavet nyser

Et merkelig navn på et stort problem

Av Jonas Steinarsen

Det begynte, som så mye annet, med kaffe.

Eller rettere sagt mangelen på kaffe.

Kaffemaskina på kontoret hadde bestemt seg for å gjennomgå enda en av sine eksistensielle kriser. Den klikket rytmisk, slapp ut små skyer av damp og kom med en lyd som minnet om en sint sjøfugl som hadde satt seg fast i ventilasjonsanlegget.

Hampus mente den burde skrotes.

Ragna mente den burde få stå til den eksploderte.

Dag mente den sannsynligvis kunne reddes.

Jeg stod mest og ventet på kaffe.

Mens maskinen arbeidet seg gjennom det som virket som de fem stadiene av sorg, begynte jeg å bla gjennom nyhetene på telefonen.

Der dukket det opp et ord jeg ikke hadde tenkt på på flere år.

El Niño.

Et værfenomen som kanskje ville prege store deler av verden i 2026 og 2027.

Jeg skal innrømme at det ikke umiddelbart fanget oppmerksomheten min.

For de fleste nordmenn høres El Niño ut som enten en fotballspiller eller en restaurant med litt for mange farger i logoen.

Men jo mer jeg leste, desto mer begynte jeg å forstå hvorfor forskere følger med på dette fenomenet med nesten religiøs oppmerksomhet.

For El Niño er ikke bare vær.

Det er ikke bare klima.

Det er et av de største naturlige systemene som påvirker livet på jorda.